Trykt i motstridende skrifttyper og gipset over Dublin i påskemiddag 1916, er dette den fullstendige teksten til den irske republikkens faktiske proklamasjon. Det ble lest ut foran Dublins General Post Office den 24. april av Patrick Pearse. Av notatet er passasjen referert til de "galante allierte i Europa", som i briterens øyne markerte Pearse og hans medrevolusjonære som å jobbe sammen med det tyske imperiet.
Som i krigstid betydde høy forræderi. Og signatarens død .
Proklamasjonen selv erklærer noen grunnleggende rettigheter, særlig kvinners rett til å stemme. I dette aspektet var det veldig moderne. I andre aspekter virker det veldig gammeldags, hovedsakelig på grunn av den innviklede formuleringen av enkelte passasjer.
Det er bare noen få eksemplarer av det opprinnelige dokumentet som gjenstår, men du finner kanskje souvenirutskrifter (ofte utsmykket med ekstra grafikk) i nesten alle Dublin- souvenirbutikker. Her er imidlertid bare den rene teksten (hovedstæder som i originalen):
POBLACHT NA HÉIREANN
Den foreløpige regjeringen
AV
Irske republikk
TIL FOLKENE I IRLAND
IRISMEN OG IRISKVINNEN: I Guds navn og de døde generasjoner som hun mottar sin gamle tradisjon av nasjonskap, irriterer Irland gjennom oss sine barn til sin flagg og streiker for hennes frihet.
Etter å ha organisert og trent sin mannskap gjennom hennes hemmelige revolusjonære organisasjon, har det irske republikanske brorskapet, og gjennom sine åpne militære organisasjoner, irske frivillige og irske borgerehæren, tålmodig perfeksjonert sin disiplin, ventet på det rette øyeblikk for å avsløre seg selv, hun griper nå det øyeblikket, og støttes av sine eksiliserte barn i Amerika og av galante allierte i Europa, men stole på den første på egen styrke, slår hun i full tillit til seieren.
Vi erklærer Irlands folks rett til eierskapet til Irland og den ukontrollerte kontrollen av irske destinier, for å være suveren og ugjennomtrengelig. Den lange overgrepet av det rettet av et utenlandsk folk og regjering har ikke slukket retten, og det kan heller ikke bli slukket, bortsett fra ødeleggelsen av det irske folket.
I hver generasjon har det irske folk hevdet sin rett til nasjonal frihet og suverenitet; seks ganger i løpet av de siste tre hundre årene har de hevdet det i armer. Stående på den grunnleggende gjentatte ganger, og hevder den i armer i verdenens verden, hermed proklamerer vi den irske republikk som en suveren, uavhengig stat, og vi lover våre liv og våre kameraters liv til årsaken til dens frihet, av sin velferd og dets opphøyelse blant nasjonene.
Den irske republikk har rett til, og hevder hevder troen på hver irsk og irsk kvinne. Republikken garanterer religiøs og sivil frihet, like rettigheter og like muligheter til alle sine borgere og erklærer sin vilje til å forfølge hele nasjonens og alle dens deler, lykke og velstand, og likne alle nasjonens barn likt og umulig av forskjellene nøye fremmet av en fremmed regjering, som har delt en minoritet fra flertallet i fortiden.
Inntil våre armer har brakt det rette øyeblikk for etableringen av en permanent nasjonal regjering, representant for hele Irlands befolkning og valgt av sufflene av alle hennes menn og kvinner, vil den foreløpige regjeringen, herved utgjøre, administrere sivile og militære anliggender av republikken i tillit til folket.
Vi plasserer årsaken til den irske republikk under beskyttelse av Den Høyeste Gud, hvis velsignelse vi påberoper på våre armer, og vi ber at ingen som tjener den grunnen, vil vanære det ved feiging, umenneskelighet eller rapin. I denne høyeste tid må den irske nasjonen, med sin verdighet og disiplin, og av sine barns beredskap til å ofre seg for det felles gode, bevise seg verdig i august-skjebnen som den kalles for.
Tegnet på vegne av den midlertidige regjeringen:
THOMAS J. CLARKE
SEAN Mac DIARMADA THOMAS MacDONAGH
PH PEARSE EAMONN CEANNT
JAMES CONNOLLY JOSEPH PLUNKETT
Mer om påskeoppgangen fra 1916
- Historien om påskeoppgangen
- Myter av påsken økende
- Når burde Irland virkelig feire påskeoppgangen?
- 1916-årene i 2016