Sangen "The Rising of the Moon", men ikke en tradisjonell, er likevel en ikonisk irsk ballad. Tekstene fokuserer på kampen mellom United Irishmen og den britiske hæren under den irske opprøret i 1798, som endte i totalt katastrofe (igjen) for den irske siden. Selv om flere forfattere har forsøkt å knytte sangen til et bestemt slag (ofte for å kreve "eierskap" av "The Rising of the Moon" for sin egen sogn), er det absolutt ingen antydning om at det noen gang var meningen å reflektere historiske hendelser i noen detaljer.
I utgangspunktet er det en ballad å "fange stemningen" av opprøret, i stedet for å knytte historien. Og så langt lykkes det ganske bra.
En del av den evige appell av den ellers ikke-for-bemerkelsesverdige sangen "Månens Rising" (det forteller egentlig ikke en historie, det er bare en annen av de "gråte for å være i stand til å gi deg et glass av Guinness " -standarder) ligger i kallet for handling på slutten. Alltid en populær ting for det opprørske sinnet - hvis du mislykkes, prøv igjen, dø bedre. Hvilken holdning ble speilet i dagboken Bobby Sands holdt (og klarte å bli smuglet ut av fengselet) i begynnelsen av hans dødelige sultestrike i 1981.
The Rising Of The Moon - Lyrics
Her er nå teksten av "The Rising of the Moon", selv om du kan finne små variasjoner i bruk:
"Si da, Sean O'Farrell,
fortell meg hvorfor du skynder deg så? "
"Hush en bhuachaill , hush og hør"
Og kinnene hans var alle aglow
"Jeg bærer ordre fra Capt'n
Gjør deg klar raskt og snart
For pikes må være sammen
Ved månens oppgang "
Ved månens oppgang,
Ved månens oppgang
For pikes må være sammen
Ved månens oppgang "
"O så fortell meg Sean O'Farrell
Hvor skal gathrin være?
På det gamle stedet ved elva,
Vel kjent for deg og meg.
Ett ord for signaltoken,
Whistle opp marchin 'tune,
Med gjedde på skulderen din,
Ved månens oppgang.
Ved månens oppgang,
Ved månens oppgang
Med gjedde på skulderen din,
Ved månens oppgang.
Ut fra mange en slamhytte
Øynene så på om natten,
Mange et manlig hjerte slo,
For det velsignede morgenlyset.
Murmurs løp langs dalene,
Til banshee ensomme krone
Og tusen pikes blinket,
Ved månens oppgang.
Ved månens oppgang,
Ved månens oppgang
Og tusen pikes blinket,
Ved månens oppgang.
Der ved siden av sangfloden
Den svarte massen av menn ble sett,
Høyt over sine skinnende våpen,
fløy sin egen elskede grønne.
"Døden til hver fiende og forræder!
Framover! Slå marchertonen.
Og gjør gutten min fri for frihet;
"Tis månens oppgang".
Ved månens oppgang,
Ved månens oppgang
Og gjør gutten min fri for frihet;
"Tis månens oppgang".
Vel de kjempet for fattige gamle Irland,
Og full bitter var deres skjebne,
Å, hvilken strålende stolthet og sorg,
Fyller navnet på nittiåtte!
Likevel, takk Gud, jeg slår fortsatt
Hjerter i mannskapets brennende middag,
Hvem ville følge i deres fotspor,
Ved månens oppgang
Ved månens oppgang,
Ved månens oppgang
Hvem ville følge i deres fotspor,
Ved månens oppgang.
Historien bak "Månens oppgang"
Sangeren (klassifisert av den nesten sikkert fiktive Sean O'Farrell som " en bhuachaill " (en cowherd eller farmhand, men vanligvis brukt i stedet for "gutt" eller "kamerat" også) blir fortalt at "pikes må være sammen på Månens oppgang ", med henblikk på opprør.
Objektene og fienden er ikke navngitt, men dette er en irsk sang som de henholdsvis ville være "frihet" og "britene". Etter samtalekallet samler pikemenene faktisk, men blir til slutt beseiret. Til slutt finner sangeren trøst i det faktum at det fortsatt er (potensielle) opprørere om.
Den historiske sammenhengen til sangen er 1798-opprøret, da de uniforme irskmennene klarte å samle store rebelarmer og fransk militærstøtte, i et opprør mot britisk styre. Dette endte i full nederlag, men ikke etter noen tidlige suksesser klarte å imbue opprørerne med optimisme. Uttrykket "pikemen" alene setter "Månens Rising" inn i denne historiske konteksten - et varig bilde av 1798-opprøret er irsk ved hjelp av midlertidige pikes som våpen av rotete ødeleggelser mot britiske faste og hessiske leiesoldater utstyrt med våpen og kanoner.
Ikke bry deg om det heroiske utseendet, dette er en oppskrift på katastrofe.
Historien om sangen
"The Rising of the Moon" er vanligvis sagt å ha vært kjent som en sang så tidlig som 1865, den ble offisielt publisert i 1866 som en del av John Keegan Casey's "A Wreath of Shamrocks", en samling av patriotiske sanger og dikt. Bare i tide for å heve åndene til Fenian Rising 1867.
Hvem var John Keegan Casey?
John Keegan Casey (1846-70), også kjent som "Fenian Poet", og ved hjelp av pennnavnet Leo Casey (nå som må ha forvirret myndighetene med sikkerhet), var en irsk dikter, orator og staunch republikansk. Da hans sanger og ballader ble svært populære på nasjonalistiske sammenkomster i 1860-tallet, flyttet han til Dublin , og ble en aktiv fenomen. Som en stor bidragsyter til "The Nation" fant han seg ytterligere berømmelse, og han møtte massemøter i Dublin, men også Liverpool og London. Alt dette var en del av forberedelsene til Fenian Rising i 1867 .
Denne stigningen viste seg å være litt fuktig, og resulterte mer i britiske repressalier enn noe annet. Casey ble fengslet uten prøvelse i flere måneder i Mountjoy, deretter utgitt for å reise til Australia, aldri å gå tilbake til Irland. Kontroller var så laks at Casey bare bodde i Dublin. Hans forkledning levde som en Quaker, mens han fortsatte å skrive og publisere "for årsaken" i hemmelighet.
I 1870 falt Casey fra en drosje på O'Connell Bridge i sentrum, og døde etterpå av hans skader - på St. Patrick's Day . Han er begravet i Glasnevin kirkegård , ifølge aviser opp til hundre tusen sørger ble med i begravelsen.
The Bobby Sands Connection
Bobby Sands (1954-1981) holdt en velkjent dagbok i første fase av 1981-sultestreffet av IRA- og INLA-fanger. Siste oppføring leser:
"Hvis de ikke er i stand til å ødelegge ønsket om frihet, vil de ikke bryte deg. De vil ikke ødelegge meg fordi ønsket om frihet og friheten til det irske folk er i mitt hjerte. når alle irlands folk vil ha lyst til frihet til å vise. da ser vi månens oppgang. "